Norsk spenning (2004)

 

 

Noen ganger lurer jeg på om det fins noen andre skuespillere her i Norge enn: Aksel Hennie, Nicolai Cleve Broch, Kristoffer Joner og Ane Dahl Torp. Ikke misforstå meg. De er dyktige skuespillere alle sammen, men av og til virker det som om de er med i hver eneste norske film og blir en smule lei av dem. Lengter etter å se andre dyktige skuespillere fra dette landet.

Aksel Hennie og Nicolai Cleve Broch er radarparet innen norsk film i disse dager. Uno er en av dem.

Uno handler om det tøffe gjengmiljøet i Oslos gater. David (Aksel Hennie) er en ung mann fra midten av tjueårene. Han har ingen planer for fremtiden og liker å henge med kompisen, Morten (Nicolai Cleve Broch).

Sammen vanker de på et treningsstudio. Folka som henger der ikke akkurat svigermorsdrøm. Mange av dem er kriminelle. Men David foretrekker å være der enn hjemme, for hjemme er det ikke annet enn kaos. Han har en bror med downs – syndrom, en far som ligger for døden og en mor som er umulig å kommunisere seg med, så David føler seg ofte alene. På kveldene sitter han gjerne inne på farens rom.

En dag rekker han ikke å ta farvel med faren sin for godt. David kommer for sent på grunn av at han ble tatt inn til forhør for at politiet hadde tatt en narkorazzia i treningsstudioet som David og Morten vanker i. I forhøret tyster han på vennene sine for å rekke og komme seg unna i tide til å komme seg hjem, og rekke å ta farvel med faren, men som sagt kommer han for sent.

Davids liv blir ikke lettere. Moren hans er i sorg etter farens bortgang og han må ta seg av sin mental handikappede bror, men samtidig må han passe seg for vennene som han navnga politiet. Hvordan skal han komme seg gjennom alt dette kaoset?

Uno har som kjent høstet mange gode kritikker og vunnet den ene prisen etter den andre. Aksel Hennie regnes som en av de fremste filmskaperne i Norge med en lys fremtid foran seg og Nicolai Cleve Broch drukner sikkert i filmtilbud.,

Selv skjønner jeg ikke alt det oppstyret. Uno er ikke så fantastisk som “alle” skal ha det til. Aksel Hennie er det norske stjerneskuddet i filmbransjen, men det er synd at han vet det så jævlagodt selv. Han burde ha vært mindre kjepphøy, men tåler dessverre ikke trynet på ham. Liker ikke folk som tror de er så mye bedre enn andre.

Etter å ha sett Uno satt jeg med null inntrykk. Noe som er negativt. Jeg hadde glemt det meste av det jeg hadde sett kort tid etter at filmen var over. Syns ikke annet enn at den var kjedelig og oppskrytt. Hadde gledet meg lenge til å se filmen for det var så mange som sa at den var så bra, osv, men jeg bare satt igjen med en stor skuffelse. Sorry, men denne dugde ikke. Har sett norske filmer som er bedre enn dette. Mye bedre.

 Terningkast: 3 (svak)

 

 

Tips oss hvis dette innlegget er upassende