Regissør: Clint Eastwood

Skuespillere: Ken Watanabe, Kazunari Ninomiya,

Tsuyoshi Ihara, Ryo Kase

"Am" krigsfilm. (2006)

 

 

 

I og med at Flags of our Fathers og Letters from Iwo Jima kom ut samtidig på dvd og at Flags of our fathers er den man kanskje burde ha sett før den japanske versjonen av krigen, valgte jeg likevel å se Letters from Iowa Jima først. Grunnen er jeg ikke helt sikker på. Sikkert på grunn av at jeg kanskje er en smule lei av å se amerikanske krigsfilmer og at jeg hadde så store forventinger til Letters from Iwo Jima at jeg ikke klarte å vente med å se den. Flags of our fathers skal jeg se så fort jeg får tak i den, for jeg fikk bare mersmak etter å ha sett denne.

Clint Eastwood har gjort noe jeg har savnet lenge når det gjelder krigsfilmer og det er å ta parti med begge landene for å vise at “fiender” er også helt vanlig mennesker som kjemper for sitt land. Pluss at det alltid er to sider av samme sak. Vi får intrykk av hva som skjer med soldatene fra begge land og det gjør det hele mer menneskelig. Ikke alle fiender er så “onde” som vi skal ha det til. Men nå skal jeg ikke sammenligne med Flags of our fathers siden jeg ikke har sett den ennå og skal nå konsentrere meg fult og helt om Letters from Iwo Jima.

Japanske gjør seg klare til å bli innvandret av amerikanske soldater på øya Iwo Jima. Det er lite med mat og vann, for nesten alt skal spares når kampen begynner og de befinner seg inne i bergene på øya. Klare til kamp.

Samtidig får vi noen tilbakeblikk fra de enkelte soldatene om noe av tiden før de ble fraktet til Iwo Jima, blant annet Saigo som blir påkalt til å dra fra sin gravide kone. Han drar for å utføre sin plikt, men har skikkelig dårlig samvittighet for kona og det ufødte barnet. Kona er livredd for at han kanskje ikke vender tilbake i live.

En dag kommer amerikanerne over øya med fly og bombarderer øya. Teltene blir fullstendig ødelagte og de japanske soldatene flykter til berget for å søke ly. Det er da den virkelige krigen starter.
Både før og under krigen skrev disse japanske soldatene brev hjem til sine kjære, men som aldri ble sendt. Senere fant en gruppe forskere brevbunkene i bunnen av berget. En samling historier av mennene som kjempet mot amerikanske soldater i omtrent førti dager.

Alt i alt døde ca. 7.000 amerikanere og over 20.000 japanere. Dette var en side av to som Clint Eastwood tok seg av. Ikke dumt å filmatisere to sider og etter å ha sett denne skal jeg garantert skaffe meg sånn at vi får forskjellige synsvinkler.
Letters from Iwo Jima er en grotesk og klaustrofobisk film om japanske soldater som holder ut kampen, selv når mat og vann går tapt. Deres sterke vilje til å overleve er stor og amerikanerne fikk enn mer verdig motstand enn det de først trodde i utgangspunktet.
Og det er også deilig at japanerne fikk snakke på sitt eget språk i stedet for å oversette til amerikansk. For det er så unødvendig og dessuten gjør det det hele mer realistisk.

Og det er en glede å se at det lages så mange bra krigsfilmer for tiden!

Clint Eastwood er en av dem som får det til. Nok en gang har han slått på stortromma som rollen som regissør. Han svikter aldri. Håper han aldri slutter med å lage film. I hvert fall ikke før den dagen han dør. For er det noen som kan å lage råherlige filmer, må det være ham.

Denne bør sees av alle!

 

 

Terningkast: 6

Tips oss hvis dette innlegget er upassende