Regissør: Richard Loncrain

Skuespillere: Paul Bettany, Kirsten Dunst,

Sam Neill, Kyle Hyde

Am. romantisk komedie (2004)

 

"Hit this one, and I’ll sleep with you."

 

 

Peter Colt (Paul Bettany) er en av verdens beste tennisspillere, nærmere bestemt nummer 11 i rekken. Selv mener han at det går mot slutten og han har tenkt å legge opp etter denne siste turneringen. En av grunnene er at han er ikke spesielt fornøyd med karrieren og ting kunne ha gått bedre. Det går heller ikke bedre når rankingen går fra nummer 11 i verdens beste tennisspiller og ned til 119. Selvtilliten hans synker som bare det og det hjelper heller ikke å være tennisinstruktør for gamle og rike damer. Han ser hans gylne tid så godt som over for lenge siden.

Helt til han en dag ved en ren tilfeldighet treffer Lizzie Bradbury. Det første møtet mellom de to blir ganske så pinlig, men Lizzie ser ikke ut til å ta seg nær av det. Hun liker Peter Colt og sammen blir de to godt kjent ganske fort.

Lizzie Bradbury (Kirsten Dunst) er også det store tennisskuddet i motsetning til hennes nye flamme Peter Colt. Fremtiden ligger i hennes hender, så lenge hun ikke lar denne romansen gjør henne for blaut, noe faren hennes (Sam Neill) er temmelig redd for. Hun liker ikke at hun henger for mye sammen med Peter Colt. Han er redd hun skal miste konsentrasjonsevnen og miste alt hun har jobbet så hardt for. Lizzie Bradbury ender opp med å trosse faren. Hun savner å ha det gøy og er det hun noe vil, så er det å tilbringe tid sammen med Peter Colt. Men vil det gå ut over karrieren hennes?

Romantiske komedier har aldri vært min greie. Har da sett noen av de, men det er lenge siden jeg har sett noen i denne sjangeren som faktisk er bra, og dette er dessverre ingen av dem. Filmen er altfor forutsigbar. Det vil si ingen overraskelser. Vi vet hva som skjer og den evige flørtinga og småkranglene blir fort masete. 

Han som spiller Peter Colt (mest kjent som den usynlige vennen til Russel Crow i A beautiful mind) gjør en overraskende god jobb som hovedrolleinnehaver. Har ikke sett ham i andre filmer enn A beautiful mind, men han er dyktig.

Sam Neill, som spiller faren til Kirsten Dunst og som er kjent fraden Jurassic Park filmen, svikter heller aldri. Han passer så godt til sånne roller, litt sånn snurpete og fiendtlige roller. Jeg vet ikke hvorfor, men han har talentet for det. Han har det i seg.
Kirsten Dunst har jeg ikke så mye å si om. Tåler ikke den dama. Hun er like irriterende som Tori Spelling. Talentløse kvinner som skal være med på alt overalt. Det er til å få nok av.

Dette er ingen storfilm eller noen som helst film som skiller seg ut fra de andre i denne sjangeren. Gutten og jenta vil ha hverandre, men det er mye motstand å komme seg gjennom, før de endelig får hverandre osv, osv. Et eneste stort gjesp, men for all del helt grei film hvis du absolutt ikke har noe annet å finne på en mørk høstkveld.

 

 

Terningkast: 2

Tips oss hvis dette innlegget er upassende