Regissør: Frank Khalfoun
Skuespillere: Wes Bentley, Rachel Nichols …
Am. horror (2007)
 
 
 
 
 
 "Yeah, that way he can go back to his kids and his family, and you can go to your sister’s, and I can stay here! In this parking lot! All by myself! ‘Cause that’s obviously what everybody wants"
 
 
 
 
 
 
Nei, det er ikke radiokanalen p2 det er snakk om, men en etasje. Det er selveste julaften, men likevel jobber Angela til sent på kveld. Hun er i ferd med å avslutte dagen, og etterpå skal sette kursen til søsteren for å feire jul. Foreldrene deres og store deler av slekten er der allerede og venter på at Angela skal komme dit etter jobb, for å feire jul sammen. Angela ser ikke så veldig frem til det. Hun er sliten etter å ha jobbet så lenge, men hun vet hun må dra. Det er tross at hun som har nissedrakten og har lovet å være utkledd som nisse for niesene når hun kommer. Hun har også en haug med pakker hun må drasse med seg.

Etter hvert avslutter hun kvelden og snakker i telefonen med søsteren og forteller at hun er på vei. De fleste i bygget ser ut til å være på vei hjem og drar til parkeringshuset som ligger rett under arbeidsplassen hennes. Hun fyller bilen med julevarer og til hennes store ergrelse vil ikke bilen hennes starte. Hun får hjelp av parkeringsvakten som er tilgjengelig døgnet rundt som sitter i en bås for seg selv og en hund. Han tilbyr henne hjelp og prøver å få bilen til å starte, men uten hell. Hun takker ham for hjelpen likevel og ringer etter en drosje. Tar ut varene igjen og går til hovedbygget og venter på at drosjen skal komme. Når drosjen kommer, er hun alene i hovedbygget og toppet av det hele, oppdager hun at dørene ikke vil åpne seg. Hun kommer seg ikke ut av bygget. Det er heller ingen lobbyvakt der som kan åpne dem for henne. Til slutt blir drosjesjåføren lei av å vente på henne og hun ser ham dra uten å ha kommet ut av bygget.

Hun er allerede sent nok ute til juleferingen og hun innser at hun blir nødt til å dra ned til parkeringshuset igjen. Mens hun leter etter en utgang ut av bygget, er det neste hun vet, at hun befinner seg sittende ved et bord. Foran henne er det en mann kledd i hennes nissedrakt. Han tar av seg masken og hun ser så vidt det er parkeringsvakten Thomas. Han snakker til henne i en lystende tone og hun våkner så smått etter å ha blitt neddopet av et eller annet. Hun sitter ved et pådekt bord og innser omsider at hun er lenket fast til stolen med en kjetting rundt foten.

Thomas vil at de skal spise julemiddag sammen. Han er en ensom mann som tilbringer nesten all sin tid i det lille rommet/båsen hans og han har alltid hatt et gått øye med Angela gjennom overvåkningskameraene i bygget. Han vil bli bedre kjent med henne og dette er den perfekte anledningen.

Angela får selvsagt panikk og vil ikke være der i det hele tatt, og truer med at det er mange som venter på at hun skal komme hjem for å feire jul, men han ber henne ringe dem og si at hun ikke kan komme av en eller annen grunn. For han vet mer om Angela enn det hun tror og hun skjønner at hun ikke har noen valg.

Underveis klarer hun på en eller annen måte å rømme fra stolen og det blir en katt og mus jakt gjennom hele bygningen. Det er på plan p2 Thomas har sin hovedbase. Men han er nødt til å undersøke hele bygningen for å finne henne. De har hver deres utspekulerte måter å få det som de vil på, og vi som ser på, har ingen anelse om hvordan det hele løser seg, hvis det løser seg da. Hvem Thomas egentlig er og hva som bor i Angela. Klarer hun noen gang å forlate arbeidsbygningen i live eller vil Thomas alltid ha overtaket. Han har sine måter å gjøre Angela lamslått på, spesielt psykisk. Han vet hvordan han skal overbevise henne om at han vet hva han snakker om.

Må innrømme at jeg var veldig skeptisk til denne filmen før jeg så den og det av mange grunner. Jeg hadde egentlig fått nok av dårlige slashfilmer som Hollywood har spydd opp de siste årene, ellers regnet jeg med nok av en slags Saw – kopi, men jeg ble faktisk positivt overrasket. Spesielt overrasket over at denne filmen fikk meg til å skvette et par ganger også, noe som er høyst sjeldent.

Denne slasheren har også en god del blod og gørr i seg, som jeg må ærlig talt innrømme at jeg er en smule lei av, men grunnen til at jeg likte denne så godt var at denne også hadde en god utført psykologisk plan. Filmen hadde en mening og vi fikk faktisk vite hvorfor disse personene var som de var. Vi ble så godt kjent med disse personene at jeg fikk faktisk sympati for alle involverte. Og jeg har også begynt å få sansen for filmer som består av få personer. Da blir det lettere å knytte seg til dem istedet for å bli forvirre eller å ikke bry seg i det hele tatt.

Hvis du liker Saw, kommer du definitivt til å elske denne! Må også advare mot sterke scener for dere som er sårbare for blod og brutale scener.

 
 
 
 
 
 
 
 
Høydepunkt: Klaustrofobisk terror, både psykisk og fysisk. Stilig at det hele foregår bare på en plass og vi blir knyttet til personene.

Lavpunkt: Litt kjedelig start, men det er greit. Det blir nok spenning etter hvert.

Terningkast: 5

Tips oss hvis dette innlegget er upassende