Regissør: Fred Walton

Skuespillere: Carol Kane, Charles Durning, Jill Schoelen, Gene Lythgow, Babs Chula…

Am. Tv-grøsser (1993)

Du blir ringt opp og et foreldrepar spør deg i siste liten om du vil være barnevakt resten av kvelden. Hva ville du ha sagt da? Alternativ A: Ja, jeg kommer så fort som mulig. B: Jeg kommer hvis dere ikke får tak i noen andre. Eller alternativ C: Ikke faen om jeg kommer. Har dere ikke sett de filmene om barnevaktene som passer andres barn med sitt eget liv som innsats? Nei takk! Jeg står over.

Men å sitte barnevakt er vel ingen big deal? Det er jo bare å møte opp, se til barna og gjøre lekser/se på tv. Alt er stille og rolig. I hvert fall helt til døra eller telefonen ringer…

En ung og noe prektig tenåring blir kjørt av broren sin til et hjem hvor hun skal sitte barnevakt mens foreldrene er borte resten av kvelden. Ungene allerede i seng og foreldrene drar så fort hun kommer dit. Før hun vet ordet av det har hun plutselig hele huset for seg selv. Alt er stille og rolig. Heldigvis har hun skolebøkene med seg slik at hun har noe å gjøre for å få tiden til å gå. Dessuten virker hun som en skoleflink og pliktoppfyllende elev, både måten hun kler seg og er på. En intelligent jente som vet hva som er rett og galt. Men det går ikke lang stund før det plutselig banker på døren.

Etter en skrekkelig barnevaktopplevelse blir aldri Julia Jeenz (Jill Schoelen, Cutting Class) seg selv igjen. Hun fortsetter livet sitt som før, men fremdeles sliter hun med etterefekten etter den skjebnesvangre kvelden. Hun er nervøs og paranoid. Den som stadig kikker seg over skulderen til den minste ting. Hun føler seg ikke lenger trygg. Hun merker det når en av tingene hennes forsvinner eller har blitt flyttet på. Etter den kvelden hun satt barnevakt føler hun seg fremdeles trakassert. Som sagt vet hun når noen av eiendelene hennes forsvinner og når noe er blitt forandret på. Og hun freaker ut en dag da hun kommer hjem i leiligheten og ser inn i skapet. Der henger det overdelen av en pyjamas i barnestørrelse. Det minner på henne om barnevaktkvelden. Hun oppsøker med en gang politiet og hun blir trodd kun av en kvinne som underviser i selvforsvarelse. Den kvinnen, Jill Johnson (Carol Kane) har nemlig opplved en lignende situasjon som Julia. Sammen med en gammel venn i politiet, John Clifford (Charles Durning) prøver de to sammen å gi Julia et trygt liv. Og sammen skal de jakte på galningen som plager den stakkars College-studenten, Julia som har vært i helvete lenge nok…Men vil de klare det? Vil dette marerittet noen gang ta slutt for Julia, og ikke minst, for Jill også? Eller må de leve med denne frykten resten av livet?

When a stranger calls back sin tittel får dere kanskje til å tenke på to andre filmer. When a stranger calls fra 1979 og nyinnspillingen med samme tittel fra 2006. When a stranger calls er en tv-produsert oppfølger til den fra 1979, og jeg må si at denne er den skumleste av dem alle. Den fra 1979 likte jeg kun begynnelsen og slutten av. Midtelen skurret litt og passet liksom ikke inn og ga ikke noen helhetlig inntrykk. Den fra 2006 var overraskende bra til å være nyinnspilling og jeg elsket den creepy atmosfæren den filmen hadde å by på. Men denne, When a stranger calls back fra 1993 er den ekleste barnevaktfilmen i skrekksjangeren jeg har sett. Det av mange grunner og de grunnene skal jeg komme til. Bare vent og se.

For det første er introen svært så original og de som mente at introen til Scream var original, kan kanskje få en annen oppfatning etter å ha sett denne. Man skjønner da hvor Screamfolka har fått den inspirasjonen fra. *kremt,kremt* Den er genial den også, men må si denne er hundre ganger bedre, i hvert fall når det kommer til introen og resten av filmen.

Det jeg elsker med denne filmen er at huset barnevakten befinner seg i ligger ikke langt ut i langvekkistan, men i et helt vanlig nabolag hvor nærmeste nabolag bare er et steinkast unna. Det gjør det hele mer virkelighetsnært og man kan lett forestille seg selv i en slik fæl situasjon. Man trenger ikke å bo på landet for å bli redd eller oppleve noe horribelt for å si det sånn. Det kan skje absolutt hvor som helst!

Den andre grunnen til at jeg har blitt så glad i denne filmen er at den er spilt av godt voksne mennesker. Ikke unge mennesker som får hjernedøde roller som kun er ute etter å bli glamourmodell ved å visse kroppene deres i hytt og pine. Det ødelegger en god skrekkfilm totalt for det kan minne meg på Baywatch. Og når jeg velger å se en skrekkfilm så vil jeg helst ha en ordentlig skrekkfilm og ikke skrekkfilm som minner om tv-serier slik som Baywatch. Da styrer jeg unna. Derfor setter jeg stor pris på at det blir brukt voksne skuespillere med talent og som har gjennomsnittlig utseende. På den måten blir de svært så troverdige og portretterer at dette kan skje hvem som helst.

Flere grunner til at jeg har falt for denne filmen er musikken som er svært så krypende og snikende. Det er ikke dårlig rockemusikk som regel blir brukt i disse moderne skrekkfilmer som ødelegger mye av frykten. Det gjør det ikke i denne. Her spilles det piano og finnes det skumlere musikkinstrument enn piano spør nå jeg? Bare musikken i seg selv skummel nok til å få deg til å krympe i setet.

Og hva er vel en større frykt enn at en fremmed bryter seg inn i huset uten at man merker det og tar ting/flytter på ting? Jeg kan ikke forestille meg noe som er verre enn det. Det må være noe alle frykter. Man tror at man har låst alle dører og vinduer, men plutselig finner man spor over at noen har vært inn i huset likevel? Syns du ikke det er fryktelig skummelt så vet ikke jeg…

Så denne filmen er ikke for sarte sjeler. Jeg har sett mye skrekk og gru, og blir sjelden skremt. Men jeg må innrømme at jeg ble en liten smule paranoid etter denne. Man er sikker på at vi er helt alene, men hvordan kan vi være helt sikre på at det er ingen som observerer oss?…

When a stranger calls back er en snikende grøsser som gir oss god tid til å bli godt kjent med hovedpersonene og viser oss frykten de føler. Filmen er intens, tankevekkende og advarer oss om farer som vi egentlig ikke tenker over. Noen lever faktisk hele livet sitt av frykt etter en skummel opplevelse, og denne filmen gir oss et godt innblikk på personer som opplever noe lignende. Vi får en medfølelse for dem og vi setter pris på at vi ikke er i samme situasjon. Også er jeg svært glad dette er en original og kreativ grøsser som ikke dynkes i blod og gørr. Det syns jeg ødeleggerr mye av dagens filmer i denne kategorien. Det blir så overdrevent, mens denne er veldig nøytral og hverdagslig. Man tenker at dette kan skje med hvem som helst og hvor som helst. Det gir filmen et troverdig og seriøst preg. Liker også atmosfæren i denne filmen så godt og jeg skulle ønske det ble laget flere lignende filmer den dag i dag. Istedet for alle tåpelige nyinnspillingene som herjer i dag og vampyrer som har kjærlighetsforhold til mennesker… Hvor idiotisk er ikke det? When a stranger calls back kommer til å gi deg ekte grøss! Anbefales ikke for dere som har dårlige nerver….Etter denne filmen er jeg glad for at jeg aldri har vært barnevakt i hele mitt liv og skal aldri være det heller. Så det er ingen vits å ringe meg hvis det er noen som trenger å ha noen å se etter barna deres mens dere er borte. Det er bare å glemme!

Terningkast: 6

Tips oss hvis dette innlegget er upassende