Regissør: Paul Shapiro, Sandy Smolan og Jeff Woolnough

Skuespillere: Rob Lowe, Julia Ormond, Chelsea Hobbs, Chris Carmack, Wes Brown, Adam MacDonald, Chris Gallinger, Tyler Gallagher, Kristin Adams…

Am. miniserie (2005)

Mye kan skje i løpet av et sekund. Livet kan være perfekt i det ene øyeblikket og i det andre er livet bare et eneste mørkt kapittel. Selv om man har opplevd en tragedie, kan ikke resten av livet bare stoppe opp og man må bare leve videre uansett hvor vanskelig situasjonen er. Men hvor lenge skal man sørge før det er lov til å smile og føle lykke igjen?

Livet til Jack Kilvert (Rob Lowe) blir snudd opp ned når han mister sin kjære kone i en bilulykke. Han er nå nødt til å ta vare på tenåringsdatteren Nell på egen hånd og samtidig prøve å komme seg over tapet.  Jack bestemmer seg for å ta med Nell til Hubbard’s Point, en liten by ved stranden hvor de tre bodde tidligere og hedre livet til deres avdøde familiemedlem. Der møter Jack en gammel flamme, Stevie, en livsglad billedkunstner som kjente kona hans godt. Nell gjenopptar kontakt med gamle venner. Hun prøver å leve som normalt selv om savnet etter moren er stor og å vokse opp uten mor i tenåringsalderen virker skremmende både for henne og faren. Men hun blir kjent med Stevie og hun føler en trøst hver gang hun forteller det hun husker hvordan moren hennes var.

Miniserien på kun 6 episoder er basert på en bok av Luanne Rice. Har ikke lest den selv ennå, men jeg fikk veldig lyst til å lese den etter å ha sett alle episodene, for selv om jeg vet det bare var en miniserie ønsket jeg at den varte mye lengre. Jeg ville bli enda bedre kjent med personene og omgivelsene. Komme tettere innpå tankegangene til far og datter. Hva de tenker i en slik situasjon som denne. De fleste har jo mistet noen man er glad i og det blir enda mer spesielt når man kasnkje hele tiden har vært to som forsørger barn og plutselig ender opp med å gjøre det alene. Kan tenke meg at det må være en skremmende tanke. Spesielt hvis man ikke har så nære bånd fra før selv om man bor i samme hus.

Settingen hvor skuespillerne befinner seg er virkelig vakker. De bor i hus bare et steinkast unna stranden og stedet virker rolig. Et skikkelig ferieparadis. Man får nesten lyst til å flytte dit. Skuespillerne sklir rett inn i det vakre miljøet rundt dem og gjør en hederlig  jobb. Den mest kjente av dem er nok Brothers & Sisters -skuespilleren Rob Lowe. Har aldri sett en eneste episode av Rob Lowe, men jeg har sett noen filmer av ham fra 80-tallet da han som regel hadde rebelske roller. Så det ble litt uvant å se ham i en rolig og voksen rolle, men han gjør det  med stil. Mon skulle tro han var alenefar i virkeligheten for han gjør en glimrende jobb som nylig enkemann, Jack Kilvert.  Chelsea Hobbs (Save the last dance) portretterer en sårbar tenåring som er lett å kjenne seg igjen i, selv for de som ikke er tenåring lenger er det lett å huske hvordan det var. Hun viser hvor lett det er å være smånaiv og lengselen etter å være selvstendig. Resten av staben består av dyktige skuespillere som får frem hverdagslige problemer på en fin og imponerende måte.

Beach Girls er en fin miniserie som handler om familiebånd, sorgprosess, vennskap og kjærlighet. Om hvordan man går videre i livet når noe tragisk har skjedd. Skulle ønske det ble laget flere slike Tv-serier i stedet for alle de tåpelige reailtyseriene uten innhold vi får servert nå til dags. Begynner ikke realityserier å gå ut på dato? Ja, til flere ordentlige tv-serier. Beach Girls er en elskverdig serie som er lett å bli glad i og selv om det bare er en miniserie, er det jo lov å ønske at det ble laget flere episoder.

Terningkast: 5

Tips oss hvis dette innlegget er upassende