paranormal activity Regissør: Oren Peli

Skuespillere: Katie Featherstone, Micah Sloat, Mark Fredrichs, Amber Armstrong, Ashley Palmer…

Am. grøsser (2007)

Ingenting er som å sove trygt i sin egen seng og våkne noenlunde opplagt neste dag. Men hva om noen eller noen tar i fra deg både tryggheten og søvnen? Noe som gjør til at du ikke lenger vil sove i ditt eget soverom eller oppholde deg hjemme? Hva gjør man da? Og hva om det som plager deg hjemme ikke er noe du ser, men bare noe du  føler og hører?

Micah og Katie er et forelsket ungt par som deler et hyggelig og fancy hjem. Micah jobber med aksjer og Katie studerer. Når hun er ferdig med studiene har de lovt hverandre å gifte seg. Alt ser ut til å være bare fryd og gammen. De er kjempeforelsket i hverandre og har det gøy sammen. Ingenting er som å være forelsket. Men forelskelsen og forholdet blir satt på prøve når merkelige lyder  dukker opp i huset. Micah kjøper et videokamera som han setter opp på soverommet for å se om det er noen åndelige aktiviteter mens de sover, som bevis på at de ikke er sprø. Men sannheten er at det er ikke bare huset som er hjemsøkt, men det er Katie. Helt siden hun var 8 år har hun følt noe, et eller annet som har forfulgt henne som hun ikke kan forklare og som hun ikke føler hun blir kvitt, og som har blitt med henne og Micah inn til det nye hjemmet deres. Men hva er det hun har tatt med seg fra barndommen og vil alt noen gang bli som før?

Helt siden desember 2009 har jeg ventet på denne til å komme på Blu-ray og av og til virket det som en evighet. Jeg hadde ikke hørt annet enn lovord om denne filmen. Den ble spådd til å være den beste grøsser/skrekkfilmen på mange år og folk ble skremt. Leste i avisartikler at folk besvimte i salen av skrekk og filmtraileren viste folk fra en kinosal som hakket tenner og ropte av redsel. Dette er saker, tenkte jeg da og hadde store forventinger. Nå var det lenge siden jeg hadde sett en film som virkelig hadde skremt meg, noe jeg har savnet til tider. Det er deilig å føle seg skremt av og til. Da føles det ut som om man lever. Man får et lite kick. Og endelig kom filmen på Blu-ray og jeg var snar med å kjøpe den.

Gleden var stor og jeg var svært så spent da jeg satte filmen inn i spilleren, slo av lysene da natten nærmet seg og satte på mye lyd. Ventet på at filmen skulle begynne og gledet meg som et lite barn på juleaften som venter på å åpne gavene. Filmen gikk og jeg fulgte spent med. Tok til meg alt jeg så på skjermen som besto av skrekkelige lyder og ekkel, atmosfærisk stemning. Til tider syntes jeg synd på paret som ble torturert natt etter natt med uforklarlige hendelser samtidig som jeg misunte dem. Selv er jeg svært opptatt av det overnaturlige og åndelige aktiviteter. Derfor har jeg alltid drømt om å flytte inn i et hjemsøkt hus (så hvis dere vet om et til en billig penge, så gjerne kom med tips …)

Men tilbake til filmen må jeg nok si meg litt skuffet. Noen skvettescener og virkelige scener er det, hverdagslige mennesker som er lett å bli glad i, men hvor mange ganger har vi ikke sett lys som skrur seg av og på, skritt i gangene, banking i veggene og skygger før? For å være helt ærlig så hadde jeg forventet meg litt mer enn det og noe mer nyskapende. Det er det jo også på en måte, med tanke på en Blair Witch Project løsning på det for å gjøre det mer virkelig, men samtidig ble jeg sittende litt skuffet etterpå. Synes faktisk at Discoverys-produksjon av A haunting (Hjemsøkt) er hakket mer spennende enn Paranormal Activity, siden der får vi faktisk sett litt mer av det overnaturlige enn i Paranormal Activity

Paranormal Activity hevdes å være en nyskapende og sjokkerende film siden The Blair Witch Project, og det er det på en måte også, men likevel hadde jeg forventet litt mer enn lyd og bevegelseseffekter, selv om jeg satte pris på den ekle og gyselige atmosfæren de mestret å skape. En film som lett kan sette fantasiene i sving og få tilskueren til å skremme seg selv. Men på coveret sto det at jeg aldri ville komme til å sove godt noensinne igjen. Jeg så den alene, har soverommet mitt i kjelleren ved siden av tv-stua og jeg kan se soveromsdøra mi fra senga, men likevel sov jeg like godt som et spedbarn etterpå. Så jeg har ingen problemer med å legge meg etter å ha sett Paranormal Activity. Så, nice try. Men ville selvfølgelig både fått hetta og syntes det var mer spennende hvis det hadde hendt meg. Jeg sover godt så lenge ingen stjeler fra meg dyna eller stirrer på meg i en psykotisk tilstand mens jeg sover. Syntes Steve Martin og Alec Baldwin lagde en fin parodi på denne filmen da de var Oscarverter i februar.

Terningkast: 4

Tips oss hvis dette innlegget er upassende