Regissør: Dennis Iliadis

Skuespillere: Sara Paxton, Tony Goldwyn, Monica Potter, Garret Dillahunt, Aaron Paul, Spencer Treat Clark, Riki Lindhome, Martha MacIsaac ….

Am. grøsser/thriller  (2009)

Hver dag leser vi i avisene og ser på nyhetene om mennesker som utsettes for urettferdige skjebner. Om mennesker som blir myrdet, voldtatt, ranet og offer for blind vold. Dette er bare noen av mange forferdelige saker som vi alle dessverre nok kan rammes av. For overalt finnes det egoistiske folk som tenker kun på seg selv og ikke bryr seg om at de setter andres liv i fare. Men hva om noen av dine nærmeste kommer i hendene på noen av disse tullingene? Hvor langt ville du gå for å ta hevn?

Atletiske Mari Collingwood (Sara Paxton) har svømming som hobby og stadig vekk trener hun på hurtighet. Hun er svært opptatt av å slå sine egne svømmerekorder og bli enda raskere. Hun tar seg heller ikke en pause fra det når hun og foreldrene hennes drar til sommerhuset for å ta seg en liten ferie mens de kan. Når de ankommer sommerhuset ser vi godt at familien preges av en sorg som ikke kan leges, men likevel bestemmer deg seg for å ha det hyggelig mens de er der og ta livet med ro. Allerede første kveld ber Mari foreldrene om lov til å låne bilen for hun har lyst til å se sin gode venninne Paige (Martha MacIsaac)  som hun ikke har sett på lenge. Noe hun ikke skulle ha gjort. Før de vet ordet av det befinner de seg i en real knipe.

I denne nyversjonen håpet jeg at den ville klare å få frem noe av de samme følelsene jeg fikk fra originalen. Selv om nyversjonen ikke følger slavisk etter oppskriften skal den jo provosere like mye, om ikke enda mer og gi publikum følelsen av hat..Dessverre ble jeg ikke like provosert og jeg satt igjen uten egentlig å føle noe i det hele tatt. Selvfølgelig er det jo en veldig trist story og forferdelig det ofrene i denne filmen gjennomgår, men syntes ikke det var halvparten så grotesk som originalen.

Men det er ikke bare måten storyen blir gjennomført som virker døll. Jeg ble heller ikke akkurat imponert av skuespillerne. De kan ikke måle seg med rollelisten fra 1972 som virkelig hadde skurkefjes og visste hva som skulle gjøres for å fremheve hat. Her virker så å si alle skuespillerne til å ha kun et ansiktsuttrykk. Krug (Garret Dillahunt) er lederen i den gale gjengen. Han skal være ledertypen og ikke ha noe form for samvittighet. Her kan han ikke måle seg med David Hess tolkning av Krug fra 1972. Han sa i et intervju at han nesten ikke kunne bevege blant folk etter filmen for han fikk hatske blikk og trusler hvor han enn gikk. Det sier jo litt hvor godt han spilte som den gjenglederen som sprenger grenser. Garret Dillahunt kommer ikke engang  i nærheten. Han så mer forvirret ut enn skremmende. De andre karakterene i gjengen var slettes ikke like truende og ustabile som i originalen. De var pappfigurer uten egne kroppsuttrykk. Jeg var nesten fristet til å gi dem et lite dytt og se om de ville falle. Offeret Sarah Paxton er heller ikke noe å skryte av. Hun hadde kun et uttrykk gjennom det hele som om hun kjedet seg under hele innspillingen. Hele filmen og alle folkene var ikke i nærheten like sjokkerende som det var da Wes Craven selv regisserte filmen.

The Last House on the Left er nok en unødvendig remake som klusser til store klassikere som bør være i fred. Skal du virkelig se noe provoserende og sjokkerende anbefaler jeg heller den originale produksjonen eller I spit on your grave fra 1978. (Suprise, suprise, leste nettopp på imdb.com at sistnevnte også blir en remake og kommer på amerikanske kinoer i september 2010.) The last house on the left kommer ikke i nærheten av hatet jeg følte da jeg så originalen og I spit on your grave. Opplevde heller filmen som uengasjerende, kjedelig og stor mangel på skuespillernes  forståelse av originalen. Jeg mener, glemte de å se den selv før nyinnspillingen og ikke visste hvor ondskapsfulle de skulle være??? Filmen ble for min del fort glemt i motsetning av den med samme tittel fra 1972. Dette ble rett og slett for platt.

Terningkast: 1

Tips oss hvis dette innlegget er upassende