Regissør: Fraser Clarke Heston

Skuespillere: Max von Sydow, Ed Harris, Bonnie Bedelia, Amanda Plummer,

J.T. Walsh, Ray McKennon, Duncan Fraser…

Am. psykologisk thriller (1993)

Hva er vel mer spennende med en ny butikk i et lite småsted der det aldri skjer noe? Det er vel alltid bra med litt forandringer? Eller lønner det seg å leve på den trygge siden og la alt være som før? Ingenting er vel mer uskyldig enn å åpne en liten butikk. Det er jo helt normalt. Men ikke når den er åpnet av satan selv som bestemmer seg for å leke litt med småbyens innbyggere. Da kan alt skje…

Den lille småbyen Castle Rock blir snudd på hodet når en ny butikk åpnes. Antikvariatet “Needful Things” er styrt av Leland Gaunt (Max von Sydow) vekker nysgjerrighet hos innbyggerne. Nesten hver innbygger oppdager noe i den butikken som skaper minner eller en lyst som gjør til at de bare er nødt til å ha den gjenstanden. Men gjenstanden har sin pris. Det er ikke nok for Gaunt med bare penger. Han krever en tjeneste fra kunden. En tjeneste med en baktanke. Han har nemlig den evnen til å vite hva alt som foregår i den vesle byen og vet det meste om alle selv om han ikke har vært der lenge. Han vet hvilke knapper han skal trykke for å skape kaos og det er nettopp det som skjer. Merkelige ting begynner å skje og samfunnet. Det som en gang var et rolig småsted, blir sakte, men sikkert forandret til et virkelig mareritt. Det er ikke lenger et trygt sted å være.

Som sikkert mange vet er Needful Things basert på en bok av horrormasteren Stephen King. Har lest mange bøker av ham selv, men ikke den, merkelig nok, for som regel foretrekker jeg å lese bøkene før filmatiseringene, men jeg fikk plutselig så lyst til å se filmen av en eller annen grunn så jeg rakk ikke en gang å skaffe boka før jeg  så filmen. Men jeg er ærlig når jeg innrømmer at jeg fikk innmari lyst til å lese boka etter å ha sett filmatiseringen for det var en herlig filmopplevelse. Har aldri noen forventinger til Stephen King filmer for bøkene pleier som regel å være hundre ganger bedre enn filmatiseringene (bortsett fra The Shining, da!). At jeg ikke leste boka Needful Things før jeg så filmen, var helt sikkert grunnen til at det ga meg en god opplevelse, for da ble jeg ikke sittende og dømme etter boka. Fikk slippe å tenke at det skjedde ikke på den og den måten, og hvorfor må de forandre så mye på manuset? Jeg slapp i alle fall å irritere meg med og i stedet koste meg med det som skjedde på skjermen.

Plottet er så utrolig vittig og fiffig. Samtidig er jeg veldig imponert over det spennende persongalleriet. Svenske Max von Sydow ( The Exorcist), gjør en minneverdig og respektabel rolle som djevelen selv i menneskelig forkledning. All ære til ham. Glimtet i øynene er der og han kler rollen som ondskapsfull meget godt. Rollen er som skreddersydd for ham. Andre skuespillere som også bør nevnes er den talenfulle Ed Harris (Gone Baby Gone, A History of Violence, A beautiful mind og en rekke andre filmer) gjør det glimrende som sheriff Alan Pangborn. Han har et sheriffutrykk som er unikt og han passer utrolig bra til slike roller. Han har noe sheriffaktig over seg som virker naturlig. Litt barsk uten å overdrive det. Men den som virkelig, og da mener jeg virkelig stjeler showet er Amanda Plummer (Pulp Fiction, So I Married An Axe Murderer) er den noe nevrotiske Nettie Cobb. En snåling som alle kjenner til og som er noenlunde spesiell. Amanda Plummer som Nettie Cobb er ubetalelig! Man kan ikke la være å bli glad i den personen og synes synd i henne samtidig. Men hun er en herlig og loving karakter.

Selv om jeg ikke lest boka ennå, kan jeg tenke meg at det er gjort mange forandringer som ellers i mange Stephen King filmatiseringer. Men selv om jeg ikke har lest boka, syns jeg filmatiseringen er glimrende og en positiv opplevelse. Jeg ble underholdt hele veien og var stadig spent på hva som ville skje videre. Filmatiseringen bydde på masse humor, spenning og mange høydepunkt. Kjedet meg ikke et øyeblikk. Så veldig mange filmer som var baserte på Stephen Kings bøker da jeg gikk på ungdomsskolen og videregående. Men da syntes jeg de var en smule langtekkelige og småkjedelige. Også dumme til tider. Men nå som det produserer den ene slasheren etter den andre hvor det er om å lage mest mulig søl og vise så mange innvoller som mulig, har jeg begynt å like krypende skrekk enda litt mer enn før. Skrekkfilmer med atmosfære og dybde. Skrekk som gjør til at vi blir kjent med persongalleriet og føler empati med som befnner seg i en skremmende situasjon i stedet for å tenke ”Mere blod, mere blod!”. Slike filmer har jeg egentlig fått nok for, i hvert fall nå i det siste. Den eneste slasheren jeg likte var Saw (den første! For den kom med en ny og merkelig filosofi som jeg hadde sansen for, men likte ikke oppfølgerne jeg så. Ga opp etter den tredje filmen. Da syntes jeg at det var mye av det samme). Så selv om jeg nyter en slasher nå og da føler jeg at jeg blir fort lei av den sjangeren, og vil heller se en ”langsom” skrekkfilm med en atmosfære som sakte, men sikkert bygger seg opp og vi trenger ikke å få se alt, men samtidig dikte opp litt selv om vi ikke får se alt det som er skremmende. Jeg savner skrekkfilmer med mer sjel som før i stedet, for jeg er fryktelig lei av remakes og slashere som skal overdrive hele tiden bare for å tjene penger. Dra originalene i møkka. Det gjør meg forbanna. Så av og til er det herlig å se litt gamle skrekkfilmer som tar seg tid til å bygge opp en bra story og skape frykt gjennom atmosfære og stemning. Slike filmer vil jeg ha flere av!

Needful Things er egentlig ikke skrekk selv om den inneholder noen skvettescener. Det er vel mer en psykologisk thriller, eller kall det gjerne psykisk terror om du vil! Med den mørke humoren og til tross de tragiske tingene som skjer, byr filmen på mye underholdning som får deg til å le, føle deg litt flau, skvette litt og bare la deg rive med av de crazy tingene som skjer i Castle Rock. Se den og la deg underholde!  Det er heller ikke mange filmer som er like heldige med avslutningene sine, men den siste scenen i Needful Things syntes jeg var perfekt. Noe som er sjelden. Lite slutten veldig godt. Den fikk meg til å nikke og smile fornøyd. Karakteren Leland Gaunt er definitivt en av mine favorittskurker fra filmverden!

Terningkast: 5

Tips oss hvis dette innlegget er upassende