Regissør: Tod Williams

Skuespillere: Brian Boland, Molly Ephraim, Katie Featherston, Seth Ginsberg, Sprague Grayden, William Juan Prieto, Micah Sloat …

Am. realityskrekk/horror  (2010)

Kameraer kan være nyttig å ha, spesielt hvis man vil avsløre noen uønskede innbruddstyver og ta dem på fersk gjerning. Men hva om kameraene viser noe annet. Noe som er vanskelig å forklare. Spesielt hvis det er noe man selv har vanskelig for å tro på. Hva gjør man i en slik situasjon?

Familien Rey kommer hjem med et nytt familiemedlem, babygutten Hunter og alt er bare stas. Også stesøsteren hans syns det er gøy med et nytt familiemedlem og tar godt i mot ham. Alt er bare fred og harmoni i heimen. De lever godt og tjener godt i følge huset de bor i. Det er stort og romslig. Selvfølgelig har familien også et utendørs basseng. Alt ser ut til å være perfekt.

Men overraskende nok varer ikke denne lykken og tryggheten lenge. En dag kommer denne familien hjem og hjemmet deres ser ut til å være snudd på hodet. Det er bare rot overalt og de mistenker innbrudd. For sikkerhetsskyld hyrer familiens overhode, Daniel (Brian Boland) hyrer et team til å sette opp kameraet slik at han oversikt over hva som skjer både innenfor huset og utenfor. Men han regner ikke med å se noe overnaturlig … Og når han ser overnaturlige krefter skremme familien hans og truer med å ta fra ham de nærmeste, aner han ikke råd. Skal han tro på det han ser? Og hva skal han gjøre for å beskytte familen?

Lenge hadde jeg store forventinger til Paranormal Activity 2. Jeg var ikke overbegeistret over den første, men jeg likte den og syns det er en av de litt bedre skrekkfilmene på lenge (og jeg har sett mange). Derfor hadde jeg store forventninger til denne. Men dessverre syns jeg denne bare ble en eneste stor skuffelse i motsetning til forgjengeren. For det første var den veldig, veldig treg. Ja, jeg setter større pris på skrekkfilmer som legger mer vekt på atmosfære enn gørr og skvettescener. Men denne ble likevel drøy. Selvfølgelig var det noen stilige scener og effekter, men det tok hele 55 minutter før den før det føltes ut som at det skjedde noe i det hele tatt. Og det er litt for drøyt.

Karakterene ga heller ikke nok dybde til å få sympati for dem. Personlig brydde jeg meg ikke noe om hva som ville skje med disse menneskene. Jeg fikk ikke noe kjennskap eller tilknytning til dem. Bortsett fra Micah og Katie fra forrige film. (Denne filmen tar seg for tiden før forrige film. Vær obs på det.)

Paranormal Activity 2 hadde stor potensiale til å skremme vette av de fleste, men under mesteparten av filmen opplevde jeg filmen som en kjedelig realityepisode hvor man kranglet og alt virker svært uengasjerende. Og det er en nedtur. Det tok for lang tid før det skjedde noe, og de scenene som hadde litt stilige effekter, ble aldri skikkelig skumle. Men må si at slutten ikke var så verst. En av de bedre. Ellers var dette en kjedelig og håpløs filmopplevelse. Det var alt annet enn engasjerende. Det var som å se en reklame av Supernanny eller Unge mødre. Snork …

Vurdering: 2/10

Tips oss hvis dette innlegget er upassende