Regissør: Garry Marshall

Skuespillere: Jane Fonda, Lindsay Lohan, Felicity Hoffman, Dermot Mulroney, Cary Elwes, Garrett Hedlund …

Am. drama (2007)

Livet er ikke alltid en danse på roser. Det er i alle fall sikkert. Men hva skal man gjøre for å bli trodd når man har havnet i en situasjon man prøver å glemme? Hvordan kommer man seg videre i livet etter en fortid man helst ikke vil snakke om?

Rachel Wilcox (Lindsay Lohan, Mean Girls) har den i den siste tiden hatt et turbulent forhold med sin mor, Lilly (Felicity Hoffman, Desperate Housewives). Forholdet blir i alle fall ikke bedre når Rachel forteller moren hennes at hun har blitt misbrukt av stefaren. På grunn av alkohol og hardt liv, velger moren hennes å ikke tro på datteren. Det er bare noe hun dikter opp. Forholdet til datteren har vært svært frynsete i det siste, så hvorfor tro på det hun sier? Etter en voldsom krangel i en bil velger Rachel å gå til bestemoren hennes Georgia (Jane Fonda, Monster – in – Law) og nekter å sette seg inn i morens bil igjen og moren hennes velger til slutt å kjøre fra henne.

På vei til bestemorens hus og under oppholdet hos bestemoren møter hun to mennesker som vil ha stor betydning for henne under oppholdet. Blant annet blir hun kjent med Harlan (Garrett Hedlund, Death Sentence) som finner henne sovende ved et veikryss. Han skal visst være småbyens store sjarmør og en gentleman. Derretter møter hun Dr. Simon Ward (Dermot Mulroney, My best friend’s wedding) en eldre mann som hun kommer til å jobbe sammen med som sekretær i dyreklinikken hans. Bestemorens ene rege er at hvis barnebarnet Rachel ska bo der, må hun jobbe. Dr. Simon Ward var en gang en nær venn av Rachels mor og vil hjelpe datteren hennes på grunn av at han kjenner Rachel’s mor godt fra før av og Rachel har kommet til en by hvor alle kjenner alle. Men Rachel skjønner fort at det er ikke bare så lett å tilpasse seg i denne småbyen med tanke på at hun er fra California. Hun har en stil som er lett å skille ut av andre. Hun er seg selv, er tøff og lar seg ikke vippe av pinnen. Rachel lar seg ikke tråkke ned av andre i småbygda bare fordi hun er en Californiajente. Hjemme hos bestemorens småsted, prøver Rachel så godt hun kan å finne seg selv, glemme problemene med moren og fortiden for vil moren hennes noen gang tro henne?

Det var bare helt tilfeldig at jeg kom over denne filmen for et noen kvelder siden. Husker ikke hvilken kanal den ble sendt på, og jeg hadde ikke tenkt å se den heller for jeg regnet med at det ville bare bli noe kjedelig møl, for noe av det verste og kjedeligste jeg ser er familiedrama. Det har jeg stort sett negative erfaringer med, men av en eller annen grunn ble jeg sittende og se hele filmen. Tenkte jeg skulle bare se litt siden det ikke var noe annet å se på tv’n, men så tenkte jeg at det var stort sett repriser likevel, så hvorfor ikke? Dessuten trengte jeg en pause fra krimboken jeg hadde lest i tidligere på dagen og trengte litt avveksling. Og ble overrasket over meg selv over at jeg faktisk overlevde hele filmen, og den var fascinerende å se.

Hva som overrasket meg mest var Lindsay Lohan. Hun har ikke hatt de store rollene og privatlivet hennes er vel så og si ødelagt, så var dette likevel noe av det beste hun hadde gjort, rollen som Rachel. Her er hun ikke bare søt og sexy, men hun viser andre sider også. Hun tar oss med på en berg og dalbane når det gjelder personlighet. Skulle ønske hun tok flere slike roller for det passer henne ypperlig. Dessuten er det flere navn som er verdt å nevne. Jane Fonda, hun er skreddersydd som den helstøpte bestemoren som tar ansvar for alt og alle. Og Felicity Huffman svikter aldri. Jeg er trofast seer av Frustrerte Fruer og der også er hun min favoritt. Både i Frustrerte Fruer og Georgia Rule, har hun ansiktsuttrykk som er ubetalelige og hun passer utmerket til alvorlige roller også.

Som regel pleier jeg å bli kvalm av slike filmer. Jeg forbinder denne sjangeren med jentefilmer som jeg virkelig hater. Jeg foretrekker mørke sjangre, men denne var slett ikke dum. Georgia rule tar opp et alvorlig og sårt tema. Et tema det snakkes sjeldent om. Og vi får innblikk i både gode og dårlige sider av livet. En film som er både underholdende, tankevekkende og skjør. Som sagt, jeg liker som regel ikke slike filmer, men denne gjorde inntrykk og lot meg ikke kjede meg så mye som et minutt. Det er en film man ikke glemmer med det første.

Vurdering: 7/10

Tips oss hvis dette innlegget er upassende