Am. boksedrama (2006)

 

"Fighters fight, right?"

 

Ja, jeg la ut denne filmomtalelsen for noen dager siden, men ved en tilfeldighet oppdaget jeg at filmomtalelsen så bare helt rar ut på internett explorer til forskjell for firefox. Noe jeg ikke skjønte. Så jeg bare prøver igjen for å se hva som skjer. Men som alle vet, shit happens. Og det har det gjort ofte med vgb i det siste. *kremt, kremt*

Sylvester Stallone er tilbake stronger than ever. Da mener jeg ikke med styrken i ringen, men ham som skuespiller, regissør og manusforfatter. Karrieren hans har ikke vært fult så stødig oppgjennom årene, men denne gangen har han bevist at han kan lykkes.

Den første Rocky filmen fra 1976 ble en stor suksess. Så stor at det måtte bli en oppfølger som endte opp med enda flere. Fem Rocky filmer ble til slutt seks etter 16 års mellomrom. Men det trengtes, siden Rocky V ble kanskje den slappeste filmen i Rockyserien. Det var på tide at Stallone gjorde noe med det og rettet det opp med en sjette film.

Jeg har sett alle Rocky filmene, men må ærlig talk innrømme at jeg var meget skeptisk til den sjette i rekken, siden den forrige var så mye dårligere enn alle de andre. Jeg trodde ikke at det gikk an å bygge mer på det. Heldigvis tok jeg feil for Rocky Balboa er en overraskende film som løftet opp Rocky filmene et hakk og hadde den samme stemningen som den første.

Etter flere år som pensjonert bokser driver Rocky en restaurant og har et trist preg over seg etter at hans kone, Adrian døde. Etter hennes dødsfall har det vært vanskelig mellom ham og sønnen hans, Robert Jr (Milo Ventimiglia, kjent fra Gilmore Girls), Forholdet dem imellom er svært anspent. Rocky prøver så godt han kan å oppnå den gode kontakten de en gang hadde, men Robert Jr holder igjen. Han prøver å leve sitt eget liv. Han er lei av å være en Balboa og han tror at folk vil bli kjent med ham, bare på grunn av at han er sønn av selveste Rocky Balboa.

Robert Jr blir heller ikke spesielt fornøyd når han får vite på tv at faren hans har blitt utfordret av Mason “The Line” Dixon og har takket ja til å bokse mot ham. For Rocky kjenner hvordan bokselysten vekker ham til live igjen. Sammen med sønnen drar han til Las Vegas for å kjempe mot nåværende mester. Som kanskje ikke alle vet så er Mason Dixon en virkelig bokser som klarte rollen som skuespiller meget bra. Sammen med Sylvester Stallone er han overbevisende.

Rocky filmene er ikke den type filmer som byr på store overraskelser. Vi vet hva vi får, men boksefilmer er sjelden dårlige. Selv om noen av Rocky filmene er svake så er denne og første Rocky filmen den sterkeste. De holder den samme tonen og kvaliteten. Det er en lettelse å si at Rocky endelig fikk en verdig slutt. Og selv om dette er den sjette og muligens den aller, aller siste, så håper jeg innerst inne at det kanskje blir en til. Men samtidig håper jeg også at det ikke blir det, siden dette er en avslutning eg hadde savnet. Jeg vet ikke med dere, men jeg elsker Rocky filmene. Jeg vet ikke hva som gjorde at Stallone ville lage denne sjette filmen etter så mange år. Om han ble inspirert av Million Dollar Baby eller om han rett og slett savnet rollen som Rocky, så var dette uansett et fornuftig valg. Dette er et godt eksempel på at det aldri er for sent til å rette på ting.

Rocky filmene blir på slutten i rulleteksten hyllet av fans som løper opp og ned den berømte trappa. En verdig avslutning.

 

 

Terningkast: 5

 

 

 

 

Tips oss hvis dette innlegget er upassende