… når jeg leser om dyr som har blitt grovt dårlig behandlet av mennesker. Spesielt trist blir jeg når jeg leser at det skjer i Norge. I natt leste jeg jeg litt på vg.no før jeg gikk å la meg, for å holde meg litt oppdatert hva som hadde skjedd i det siste. Jeg liker å holde meg litt orientert. Da kom jeg over en artikkel om en stakkars liten pusekatt som hadde blitt mishandlet med vilje. Jeg leste om en pusekatt som hadde blitt dyppet hodet i syre med vilje og fikk det meste av synet etset bort. Han hadde bare 10% av synet igjen og bar seg av smerte. Det er helt utrolig at den katten fant hjem igjen til sin matmor med kraftig svekket syn og utholdelige smerter. Tenk deg hvor redd den må ha vært på veien hjem. Den forlot huset friskt og raskt og kom plutselig hjem i denne for jævlige tilstanden. Noen hadde gjort dette mot den med vilje, av ren makt. Det er hjerterått. Eieren skjønte straks det var noe galt med katten da den kom hjem. Den bar seg av smerter og gulpet ut noe gørr ut av munnen. Tenk deg hvor redd den må ha vært selv som ikke skjønte hva som foregikk. Eieren tok den med til veterinæren og veterinæren kunne bekrefte at katten hadde fått synet kraftig etset vekk. Og i og med han hadde etse i ansiktet, må dette ha blitt gjort med vilje. Noen måtte ha enten dyppet den i syre eller sprutet syre på den, bare for å være jævlig. Om katten kunne reddees var ikke sikker. Eieren kunne bekrefte at katten malte når den ble kost med og måtte ha øyendråper hver time. Men eieren visste ikke hvor store katten egentlig hadde og om eieren visste om katten ville bli helt bra igjen, hvis ikke måtte eieren avvlive den. Og det bare på grunn av at en eller annen jævel hadde vært ekkel mot den. Ingenting gjør meg mer sint enn dyreplageri. Ingen dyr fortjener å bli dårlig behandlet. Ingen har rett til å torturere et dyr på den måten uansett grunn. Selv har jeg en katt på seks år som jeg er utrolig glad i. Han er en morsom pus å komme hjem til, for han blir alltid så glad når vi kommer hjem igjen fra skole og jobb. Da svirrer han seg rundt føttene og spreller på gulvet for å gjøre seg til og vil ha kos. Hvis katten min hadde kommet hjem i den tilstanden som den katten jeg leste om i natt, ville jeg ha blitt helt ødelagt. For han betyr så mye for meg. Han er ikke bare en katt, men han er en venn som er med i oppturer og nedturer. han er så kjekk å ha Og det å se ham sprelle rundt som et AD/HD barn og sove stille og rolig om kvelden, gjør meg så utrolig glad, for da vet jeg at han trives. Det jeg er så glad for med katten jeg har, er at han har det vanskelig med å stole på folk, og det er jeg glad for når jeg leser slike saker som dette. Hvorfor han har det vanskelig å stole på folk vet jeg ikke, men han er litt som meg. Det tar tid før vi åpner oss for nye mennesker og sliper dem inn i livet vårt. Han er husvarm så lenge det bare er vi familiemedlemmene som er hjemme. Da er han avslappet som bare det og koser seg, men når det kommer noen på besøk løper han og gjemmer seg. Det samme skjer når han møter på  fremmede folk ute. Det er jeg glad for. Det er ikke alle folkk dyr kan stole på, for noen behandler dyr på en måt som gjør meg kvalm. Man kan ikke stole på alle, for det er jeg glad katten min ikke gjør, for det er ikke alle som er like dyrevennlige. Noen dyr møter på unger som ikke er gamle nok til å vite forskjellen på rett og galt, eller driter i det, eller møter på voksne mennesker som ikke tåler synet av dyr og tror de kommer til å ødelegge eiendommen eller eiendeler og går løs på dyrene uten at de egentlig har gjort noe. Men ingen har rett til å behandle dyr med makt, selv om de har gjort noe galt eller ikke. Dyr er mindre enn mennesker og vi mennesker vet ikke hva vi er i stand til når vi er sure. Og det er ikke alltid dyr kan forsvare seg selv. Å torturere katter, hunder og andre dyr bare for morrohetsskyld eller på grunn av raseri, er åndssvakt. Ingenting gjør meg mer forbanna enn dyremishandlere, for dyr er flotte skapninger, som er morsomme å komme hjem til. Pusen min gjør verden gladere, hvis jeg kommer hjem og har hatt en kjip dag. Hvis han ble utsatt for ondskapsfulle mennesker, ville jeg ha blitt skikkelig lei meg. For han betyr så utrolig mye for meg. Så jeg skjønner meg ikke på mennesker som har hjerte til å være ekle mot dyr. Slike mennesker burde ha fått strengere straff de få gangene de blir tatt, for jeg syns at de slipper for lett unna. For dyr blir ofte nedprioritert. Noe som er en skam. Skulle ønske at dyr kunne gå i fred uten at eiere måtte bekymre seg for at  noe skulle skje  med sine kjære på fire bein., bare på grunn av mennesker som ikke viser hensyn til pelsvennene våre.

INGEN HAR RETT TIL Å SKADE DYR!!!

Tips oss hvis dette innlegget er upassende