Regissør: Eivind Aaeng og Kalle Furst
Skuespillere: Trond Kirkvaag, Knut Lystad, Lars Mjøen

No. Komiserie (1979)

 


"Universet. En uendelighet av stjerner og planeter. Ingen vet hvor stort eller gammelt det er."

Denne introen gjentas i hver eneste episode. Enten så går det en på nervene, ellers er det bare morsomt at det bare gjentas og gjentas i begynnelsen av hver episode. Jeg syns det er morsom og etter denne introen får vi alltid et tilbakeblikk på hva som har hendt i de tidligere episodene. Til sammen er det tretten episoder som varer to timer og førti minutter til sammen.

Da jeg kjøpte meg denne boksen med Brødrene Dal samlede verker, hadde jeg ikke sett Brødrene Dal siden jeg gikk på barneskolen og hadde nesten helt glemt hvor morsomt det var. Så det var veldig nostalgisk å se den første av fire filmene, hvor jeg enn har bare sett den første i denne skrivende stund. Samtidig er det også litt sørgmodig å se på med tenke på at Trond Kirkvaag døde for en ukes tid siden og som var en av landets morsomste komiker. I alle fall etter min mening. Han hadde så utrolig mange ansiktsuttrykk og bevegelser. Han var kanskje norske svar på Jim Carrey, men ikke fult så slitsom.

I disse episodene leter brødrene Gaus, Roms og Brumund seg etter professor Drøvel som har vært forsvunnet Drøvel som ble sist sett i Overfloden i en kano han hadde døpt Elvegris. Professor Drøvel har vært forsvunnet i over 20 år og brødrene Dal ser det på som deres oppgave å finne ham og drar dermed i en kano i elven hvor professoren ble sist sett. Ekspedisjonen tar litt lengre enn det Brødrene Dal hadde forventet, men på reisen langs elven treffer de mange spennende mennesker de slår av en prat med, spør om livstegn etter professor Drøvel. På reisen møter brødrene blant annet Snehvit og De syv dvergene, selveste dracula, en indianerstamme, en sovende mann i en lenestol ogmange flere.

Det er ingen vanlig ekspedisjon dette. Vi blir dratt i en surrealistisk verden blandet med eventyr og vantro. Og hver episode avslutter med en overraskende slutt og en slags grøssende musikk som gjør til at vi må bare se mer og finne ut hva som skjer, for det er ikke godt å vite i Brødrene Dals verden. For der kan nemlig alt skje.

Dette er mye morsommere en de fleste amerikanske tv-seriene som hersker på tv – skjermene våre nå for tiden som vi kan få nok av i lengden. Jeg savner originalitet og det hadde Brødrene Dal å by på. God gammel humor på sitt beste og jeg syns det er vanskelig å forestille meg at dette ble laget for 28 år siden for den slags type humor holder fremdeles godt den dag i dag. Norsk humor kommer ikke til å være den samme uten Kirkvaag.

 

Morsomste øyeblikk: Når Brumund får engelsk psyken og når han følger Dracula til et helt annet sted enn han hadde forestilt seg.

 

ps: Coveret til denne filmen i Brødrene Dals samlede verker ser annerledes ut enn dette coveret. Altså bilde øverst i artikkelen.

Terningkast: 5

Tips oss hvis dette innlegget er upassende