Regissør: Frank Darabont
Skuespillere: Thomas Jane, Marcia Gay Harden,
Laurie Holden, Andre Braugher…
Am. Skrekkdrama (2007)
 
 
 
 
 
 
 
 
"You got that kid killed, and I got his fucking blood on me!"
 
 
 

 
 
 
 

 
Nok en filmatisering av en roman av grøsserkongen Stephen King, men en av de bedre. Om en storm som invaderer en liten småby i Maine (en stat Stephen King skriver mye om i bøkene sine). Familien Drayton tilbringer natten i kjelleren for sikkerhetsskyld, noe som viser seg for å ha vært et smart valg, når de våkner neste dag. Flere av vinduene i huset har blitt knust, trær har gått i bakken og båthuset er helt ødelagt. Mye arbeid ser ut til å bli gjort for å fikse alt til rette etter stormen. Til og med maleristudioet til familiefaren David Drayton har blitt herjet i stormen og det maleriet han ble nesten ferdig med kvelden før, er nå helt ødelagt. Mens familien Drayton ser på ødeleggesene fra utsiden, legger de merke til en tykk tåke langt ute på sjøen, en slags tåke de aldri har sett før. Men tror det kanskje bare er noe fra stormen som snart blir borte.
 
Kona hans blir hjemme og fikser, mens David tar med sønnen hans og en nabo inn til naboen for å fikse noe og handle det nødvendige. Det er flere som har møtt opp i den lokale butikken etter stormen.
 
Under handlingen legger de merke til at tåken blir bare tykkere og tykkere for hvert minutt som går. Snart ser de absolutt ingenting gjennom butikkvinduene og det gjør kundene merkelig nok urolige. Når noen går ut, og ikke bryr seg om den mystiske tåken, hører de skrik som om noen blir angrepet og disse personene kommer aldri tilbake.
 
Kundene blir nervøse og bestemmer seg for å holde seg innendørs mens de venter på at tåken skal forsvinne. De tror det er noe i tåken de bør holde seg unna, men de vet ikke hva og det er ingen som er særlig begeistret over å finne ut hva det er.
 
Timene går, men det ser ut til at menneskene har valgt et bra sted å være innenfor en slik katastrofe. Butikken har rikelig med drikke og mat under “oppholdet”. Lokalbefolkningen blir enten bedre kjente med hverandre eller går hverandre på nervene. Spesielt et kvinnfolk (fantastisk spilt av Marcia Gay Harden fra Mystic River) ser ut til å irritere de andre med de håpløse kristne budene hennes, om at hun vet at noe fælt kommer til å hende i følge Bibelen og kåserer til de andre får nok. 
Stemningen blant andre blir mer og mer anspent etter hvert som timene går. David er den som tar på seg lederrollen, noe ikke alle liker så godt, men han prøver så godt han kan å roe ned folk uten å ta styringen helt. Samtidig prøver han også å ta seg av den lille vettskremte sønnen sin som er redd for “monstrene” der ute og ber faren hans om å love at monstrene  eller hva det enn der ute, ikke skal ta ham.
 
Det ser heller ikke ut til at tåken kommer til å letne, i hvert fall ikke i nærmeste dagene. Må kundene oppholde seg i butikken for bestandig, eller vil noen andre ofre seg for å berge livene til andre? Og hva med de kjære hjemme, kommer de til å overleve denne tykke tåken?
 
Stephen King filmer er kjent for å være litt lange. De lengste varer som regel i fire timer og blir oppdelt som en tv – serie, så det sjokkerte meg at The Miste “bare”  varte i to timer og fem minutter. Selv om den har en litt treg start, så har filmen noe å by på som holder seeren interessert, hva det er kan jeg ikke si, for det kan være så forskjellig fra hver enkelt. Men jeg ville vite hva det var i den tåken. Jeg ble nysgjerrig og jeg holdt meg våken under hele filmen, selv om jeg personlig hater å se filmer som varer i “mange” timer, men det er sjelden å finne noen filmer som varer under to-tre timer nå til dags. Det må være et nytt fenomen…
 
Men selv om det er en litt treg start, gir det oss bedre tid til å bli bedre kjent med personene som er involverte i situasjonen, som betyr for mange. Det er viktig å bli kjent med personene uansett hvilken sjanger det er.
 
Og de som har lest noe av Stephen King eller hvert fall sett noen av filmene tidligere, har nok en viss anelse i at han er flink til å blande det overnaturlige med det dagligdagse og det funker i The Mist også, selv om det noen gang kan bli litt drøyt, men hvem bryr seg om det? Bare det har en god story og det har den. Den er fascinerende og den holder nysgjerrigheten i gang. Det får oss til å tenke om det er en helt vanlig tåke eller om det er mer bak. Den kan kanskje ligne litt på John Carpenter’s The Fog (som er noen hakk bedre), men med en annen vri.
Ukjente skuespillere passer også godt til slike filmer som dette, for da blir de sett på som helt “vanlige” mennesker i en håpløs situasjon. Det gjør det lettere å føle med dem og tro på det vi ser.
 
Absolutt verdt å få med seg, selv om du er en i huga Stephen King fan som meg eller ikke. En av de bedre “katastrofe” filmene som har blitt laget oppgjennom årene.
 
 
 
 
 
Høudepunkt: Nysgjerrigheten vekken og genial slutt
Lavpunkt: En treg og noe langdryg start
 
 
 
 
 
 

Tips oss hvis dette innlegget er upassende