Regissør: John Lynch

Skuespillere: Erica Leershen, Henry Rollins,

Texas Battle, Daniella Alonso…

Am. skrekkslasher (2007) 

 

 

"Aww shit, okay whats the next challenge?" 

 

 

 

Vest Virginia er omringet av flott natur og virker som det perfekte stedet å innspille et reaility show  kalt “The Ultimate Survivalist: The Apocalypse” en gjeng deltagere i ungdomsårene må to og to sammen, klare seg ute i den store skauen uten noen ting. De må gå i skogen som de er kledd og thais it, resten må de klare seg selv og etter hvert må de fullføre diverse oppgaver. Mat må de jakte etter selv, noe som er vanskeligere enn de trodde, for det er mystisk lite med dyr denne naturen har å by på.

 

Dale Murphy er programverten i denne Robinson – ekspedisjonen inspirerte reality showet. Murphy kan virke som en hard fyr og det med god grunn. Han har tidligere jobbet i militæret og er nå pensjonist i en ung alder. Det ser heller ikke ut som om han er mindre interessert i militæret av den grunn. Han går fremdeles med militærklær på, barbert hårfrisyre og bærer identitetsbrikken bærer han fremdeles rundt halsen. Måten han snakker på og beveger seg, avslører lett disiplinen i et militært felt. Det virker som om det er akkurat det er det er ute etter for deltakernes skyld. At de skal lære seg disiplin, selvstendighet og rett og slett hvordan overleve bare av det de har rundt seg. Prøve en annen livsstil enn det de er vante til. Vinneren vil stå igjen med 1 millioner amerikanske dollar.

 

Noen går mer eller mindre overens med hverandre da de entrer den gigantiske skogen. Hver deltagere må gå med et kamera på seg for å filme alt, men det er også satt opp diverse kamera i skogområdet som fører til en trailer som står på utsiden for å betrakte hva som foregår.

 

Men det ingen vet, er at skogen inneholder noe mer enn frodig natur, skjønn utsikt og fredfull atmosfære. To jenter er uheldige å komme forbi et hus midt i skogen, som ser noe skjørt ut, men håper at de som holder til der, har en telefon. Ingen er der når jentene kommer, men en av dem går inn likevel for å se seg rundt og den andre jenta blir skeptisk med.

 

Inne i det forfalne huset, stinker det, det er rotete, befinner seg rare ting og på et speil henger det bildet av familien som åpenbart bor der. Bildene viser bilder av en familie som ikke ser ut som en normal familie. Alle ser deformerte ut på et eller annet vis og ser noenlunde skumle ut, truende. Det er da jentene vil ut derfra, men de rekker ikke å komme seg ut før denne underlige familien kommer hjem, og de gjemmer seg inne i et rom. Der blir de vitne til noe som ser ut som en fødsel og blir nesten kvalme da ungen kommer ut.

 

Et av de menneskene oppdager disse jentene fra døråpningen og nesten hele familien setter etter dem, mens jentene håper på å komme seg ut av huset i tide.

 

Etter hvert er det flere som støtter på disse familiemedlemmene i forskjellige anledninger, og blir skjønner ikke hva slags mennesker de er. Noen er øyenvitner til at de jakter etter dem, spiser mennesker og oppdager til sin store forskrekkelse at denne familien er sadistiske kannibaler. Siden de har jaktet på nesten alt av dyr i området, jakter de nå på mennesker med pil og bue for å få deb føden de trenger. Det er ingenting som kan stoppe dem.

 

Selveste programverten Murphy, støter også på denne familien og det er virkelig da han får bruk for overlevelsesinstinktene han lærte i militæret og oppleve virkelig fare på nært hånd.

 

Skogen i Vest Virginia er ikke noe småtteri og det er en lang vei ut når man først har gått seg vill og prøver å flykte fra noen i ren panikk. Dette er ingen lek for pyser. Overlevelsesshowet blir til virkelighet.

 

Man skal ikke sammenligne oppfølgere. Det vet jeg, men det er vanskelig å la være. Jeg ble så positivt overrasket over Wrong Turn med Desmond Harrington og Eliza Dusku i hovedrollene. Både plottet og skuespillerprestasjonene imponerte meg, og tenkte at dette var noe av det beste innen slash horror genrer jeg hadde sett på årevis. Og da mener  jeg årevis!

 

Men da jeg hørte at den også absolutt skulle komme med en oppfølger, meldte skepsisen seg med en gang. Oppfølgere og nyversjoner er noe jeg setter minst pris på innen film. For det ender som regel ikke bra.  Og det dummeste man har, er å ha for høye forhåpninger, for det har nemlig jeg. Når jeg har sett en film og det kommer en oppfølger, forventer jeg automatisk at oppfølgeren blir like bra eller enda bedre. Men som vi alle vet, ender det ikke alltid opp sånn. Det gjorde ikke Wrong Turn: Dead End heller. Den begynte ikke så aller verst og tenkte at dette ser bra ut, men jeg er redd jeg prøvde å lure meg selv til å like det.

 

Det ble litt vel for mange gjentakelser etter min smak. Gjentakelser fra forrige film og enkelte metoder i filmen. Og i denne oppfølgeren var det for mange karakterer som var med, at jeg brydde meg ikke omm hvem som døde eller overlevde, for vi får ikke ordentlig tid til å bli kjent med personene. Det blir for mange å forholde seg til og underveis i filmen, er det mange som glemmes. Husker nesten ikke hvor mange det var fra begynnelsen eller  hvor mange har blitt slaktet og hvem. Hvem bryr seg, liksom. Nei, dette var bare gjentakelser som ble kjedelig etter hvert som det ble holdt på  og hele den friske pusten fra forrige filmen bare forsvant ute i luften. Skuffende.

 

Høydepunkt: Det første møtet med familien

Lavpubkt: For mye gjentakelser og et kjedeli driv. Ikke noe nytt der i gården.

 

 

Terningkast: 2

 

 

 

Tips oss hvis dette innlegget er upassende